Hva er systemet for identifisering i Norge?
I Norge skiller vi mellom identifisering av mulige ofre og verifisering av ofre. Norge har ingen etat, organisasjon eller kommisjon enerett eller hovedansvar for identifisering av mulige ofre for menneskehandel. I prinsippet har alle etater, organisasjoner eller personer som får en bekymring om at en person kan være i en menneskehandelsituasjon et ansvar for å identifisere personen som et mulig offer og sette vedkommende i kontakt med ansvarlige myndigheter og hjelpetiltak. Videre kan personer identifisere seg selv som et offer for menneskehandel.
Alle som identifiseres som et mulig offer for menneskehandel skal behandles som et offer for menneskehandel (med de rettigheter og plikter dette innebærer), inntil eventuelt det motsatte er bevist. Det kreves altså ikke at en person er verifisert som et offer for at han/hun skal ha rett til bistand og beskyttelse som et offer for menneskehandel.
En person som identifiseres som et mulig offer for menneskehandel har følgende rettigheter:
- 6 mnd midlertidig arbeids- og oppholdstillatelse (Refleksjonsperiode for personer som ikke har lovlig opphold)
- Juridisk bistand (fri rettshjelp i forkant av eventuell anmeldelse)
- Nødvendige sikkerhetstiltak (etter risikovurdering)
- Trygg bolig
- Tilpasset oppfølging (omsorg)
- Nødvendig helsehjelp
- Sosialhjelp og arbeidsrettede tiltak
- Tilpassede aktiviteter for å stimulere til selvhjelp og egenorganisering
- Trygg retur og reetablering i hjemland (hvis aktuelt)
Les mer:
Hvordan identifisere ofre for menneskehandel